Etologi

All atferd har en konsekvens, et resultat som følge av behovet: enten ønskede, uønskede eller manglende. Når behovet er dekket, får dyret gode og tilfredsstillende følelser. Når behovet ikke er dekket, kan dyret oppleve dårlige følelser, som oftest frustrasjon eller skuffelse. Hvordan dyret opplever et uoppfylt behov er i sin tur avhengig av dyrets tidligere erfaringer og alternative strategier, og om dyret er optimistisk eller pessimistisk av natur.

Denne modellen kan også utvides til å se sammenhengene mellom behov, motivasjon, atferden dyret velger, mulige konsekvenser av atferden – og til sist hvordan konsekvensen påvirker dyrets emosjoner eller følelser. Et opplevd behov vil gi motivasjon til å gjennomføre en atferd som gir et resultat. Dersom atferden fører til ønsket resultat, vil dyret føle mestring og belønning, og atferden avsluttes. Dersom behovet fortsatt er til stede fortsetter atferden.

Dersom atferden derimot fører til uønskede eller manglende konsekvenser, kan dyret oppleve stress, frustrasjon eller angst. Etter gjentatte resultatløse forsøk, kan dette føre til at dyret lærer seg at det ikke nytter å prøve mer. Om dyret kun opplever negative konsekvenser, f.eks. at eieren stadig vekk straffer dyret, kan dyret etter hvert lære at alt det gjør er galt. Da kan dyret utvikle en tilstand kalt lært hjelpeløshet, som fører til at dyret blir passivisert. Dette kan resultere i at dyret også lar være å forsøke i framtidige situasjoner. Dette kan skje om man dresserer en hund på helt gal måte.

Et eksempel på en ønsket konsekvens av en atferd kan være en hund som piper foran døren, og eieren slipper så hunden ut for å tisse. Hundens behov er da oppfylt og pipingen avsluttes.

En ulveflokks jakt på elg kan gi ulike konsekvenser. Når ulvene er sultne, vil de ha behov for å skaffe seg mat, og de må derfor jakte. Men selve jakten er risikabel og må beregnes nøye. Et spark fra en elg kan føre til stor skade. Dersom ulvene klarer å felle elgen, er konsekvensen ønsket og behovet oppfylt, men dersom elgen slipper unna vil konsekvensen være manglende og ulvene må prøve på nytt. Dersom elgen derimot går til angrep og skader ulven, vil konsekvensen være uønsket og kan føre til skade/død og manglende evne til å jakte videre.

Forskning på aper kan demonstrere atferd i forhold til uønskede og manglende konsekvenser (se engelsk video under). To dyr i hvert sitt bur ble gitt agurkbiter når de gjennomførte en oppgave. Etter hvert fikk den ene druer i stedet (en mer foretrukket godbit), mens den andre fortsatt fikk agurk. Dette førte til frustrasjon hos apen som fikk agurk når den så at den andre fikk druer. Dette resulterte i at den avslo tilbudet om agurk, kastet den vekk og slo i buret. På denne måten kan man forstå mange behov og reaksjonsmønstre hos dyr, og hva de er motiverte for å jobbe for. I dette tilfellet fikk atferden en uønsket konsekvens for dyret.

Dyrenes naturlige liv og atferd innebærer behov for å oppføre seg og reagere slik det er biologisk født til. Dyr vil unngå negative emosjoner og stress, samtidig som de etterstreber positive emosjoner som belønning, tilfredsstillelse og positiv forventning. Dyr er tilpasningsdyktige og lærevillige, og utfordringer er viktige for et dyrs utvikling. Utfordringer setter fysiologi og atferd på prøve og har positiv effekt dersom dyret lærer seg å mestre utfordringene. Slik mestring innebærer kontroll over kroppslig og mental stabilitet (akkurat som mennesker når de tilegner seg ny kunnskap og ferdigheter). Mestring foregår gjennom ulike system og kan involvere emosjoner som smerte, frykt, glede og nytelse. Lidelse er langvarige negative emosjoner. 

Frustrasjon kan også oppstå hos dyr, særlig når et individ har høy motivasjon for å utføre en atferd, men blir forhindret i å gjennomføre atferden. Dyret kan også bli frustrert når det ikke får den belønningen det forventet seg. Hvis slike frustrasjoner blir langvarige, kan det føre til at unormale atferder oppstår. 

Dyr kan oppleve velferdsmessige konsekvenser av positive, nøytrale og negative emosjoner. En langvarig emosjonell tilstand kan for eksempel påvirke individets immunstatus (mottakelighet for sykdom). Griser som ble satt til å utføre en problemløsingsoppgave som resulterte i en vellykket mestringsfølelse viste seg å bli raskere friske etter en operasjon. Et annet eksempel kan ses i videoen under. Sosiale forhold kan ha stor betydning for et individs velferd. I dette tilfellet førte adskillelse av en geit og et esel til ensomhet, depresjon og manglende matlyst. Normal spiseatferd ble gjenopptatt like etter de to dyrene var gjenforent.