Hva er etologi?

Definisjon

Etologi kommer av det greske ordet «ethos» og betyr vane eller skikk. Etologi er studiet av dyrs atferd i sitt naturlige miljø. Man kan også si at det er det biologiske studiet av dyrs atferd. Et annet ord for etologi er atferdsbiologi.

Dyrs atferd er i all enkelhet muskelbevegelser. Bevegelser som vi ser at de utfører. Men hvorfor gjør de som de gjør? Dette er det en rekke svar på og ofte er det en kombinasjon av flere årsaker som spiller inn.

Gjennom etologi kan man studere mange ulike sider ved dyr og deres atferd:

  • Sosial atferd (både i forhold til andre dyr og mennesker)
  • Språk – kommunikasjon
  • Følelser
  • Personlighet
  • Evne til å løse problemer og oppgaver
  • Læring og hukommelse
  • Motivasjon (hva dyret ønsker å gjøre)
  • Preferanse (hva dyret foretrekker i en situasjon hvor det har to eller flere valgmuligheter)

Hvorfor utføres en bestemt atferd?

En atferd kan til en viss grad være arvelig. Det innebærer at den genetiske arven til individet vil spille en rolle for om atferden utføres, og hvordan atferden formes.

For at en atferd skal utføres må det finnes et behov. Et behov skaper en motivasjon. Motivasjoner kan for eksempel være sult, reproduksjon (formering), behov for sosial omgang med andre dyr, egenpleie, unngåelse av et rovdyr eller å søke ly.

Noen atferder er nærmest instinktive og krever lite læring (f.eks. løpe når man blir jaget) mens andre atferder krever mer tid, forståelse og læring hos det enkelte individ (sosialt samspill mellom individer, jaktmetoder, m.m.).

Man kan si at en bestemt atferd har fire hovedgrunner. Vi skal forklare dette ved å bruke et eksempel, fuglesang:

Atferdens funksjon

Dette handler om den mest grunnleggende hensikten med atferden. Hva er overlevelsesverdien i atferden og hvor viktig er den for dyrets reproduksjon? Hvordan bidrar denne atferden til at dyret overlever og greier å fø opp unger?

Eksempel

Fuglen synger for å holde andre fugler av samme art unna reiret sitt, slik at den som synger finner nok mat uten å måtte krangle med naboene om matkildene. Dette gjør at fugleungene har større sjanse for å leve opp, slik at de selv kan bli foreldre en dag.

Atferdens Fysiologi

Hvordan utføres atferden ved å bevege musklene på en bestemt måte? Hvordan styres dette av hjernen og hormonene?

Eksempel

Fuglesangen oppstår ved at fuglen presser luft gjennom trange kanaler i strupen, omtrent som i en fløyte. Dette styres av hjernen og det utføres når det utskilles hormoner som er viktige i yngletiden.

Atferdens Ontogeni

Hvordan utvikler atferden seg i et bestemt individ gjennom oppveksten, og seinere i livet til dette dyret? Forandrer atferden seg? Må dyret tilpasse atferden gjennom læring?

Eksempel

Fuglesangen er i stor grad bestemt via genene. Likevel kan noen lære av hvordan faren synger. Ettersom fuglen får mer erfaring, blir sangen ofte bedre og mer effektiv til å skremme konkurrentene unna.

Atferdens Fylogeni

Hvordan har denne atferden utviklet seg gjennom evolusjon? Har det skjedd endringer fra generasjon til generasjon innen dyrearten?

Eksempel

Gjennom mange generasjoner blir fuglesangen hos en fugleart mer ulik sangen hos andre arter. Da blir det lettere å skille en art fra en annen, så en kjøttmeis ikke reagerer på sangen til en blåmeis.

Atferd vil alltid være et resultat av genetikk, medfødt atferd, miljø, subektive opplevelser og læring. I tillegg er hormoner og nervesystem viktig for hvilken atferd dyret utfører.

Etologi er en mangfoldig vitenskap

Avhengig av hvilke dyr eller atferder man er interessert i eller jobber med, så er det flere sider ved etologien man kan fokusere på.

Husdyretologi konsentrerer seg hovedsakelig om domestiserte dyr, med hovedvekt på produksjonsdyrene våre, dvs. ku, gris, sau, høns, geit og oppdrettslaks. Det kan også innebære studier av mindre vanlige husdyr som and, kalkun, lama og alpakka. Hund, katt og hest er også husdyr, men passer best i kategorien sports- og familiedyr ettersom de ikke brukes i matproduksjon.

Økologi er en del av biologi og handler om samspill mellom dyr, planter og miljøet de lever i. Her hører atferdsøkologi til. Atferdsøkologi handler om atferdens grunnleggende funksjon og dyrets atferd som resultat av et naturlig utvalg (evolusjonslære). Det innebærer studiet av dyrenes atferdsvalg i forhold til hvor godt eller dårlig de er tilpasset miljøet sitt, og hvordan atferden påvirker overlevelsesevne og evne til formering.

Atferdsgenetikk handler om arv og hvordan genene bidrar til atferd. Vanlige temaer innen atferdsgenetikk er hvor arvelige de enkelte atferdene er, og egenskaper som intelligens, temperament og personlighet. Studier av tvillinger, slektninger og adopterte (både mennesker og dyr) kan bidra til å undersøke virkning av arv og genetikk på egenskaper.

Nevroetologi handler om biologiske og fysiologiske mekanismer for atferden. Som ordet antyder innebærer det nervesystemet, men også hvordan sanseapparatet, hjernen, hormonsystemet og muskelapparatet bidrar til å bestemme og avgrense hva et dyr kan gjøre.

Motivasjonsteori dreier seg om dyrs motivasjon for å utføre bestemte atferder. Ulike motivasjoner og styrke på motivasjoner utløser ulike atferder, og forskning innen motivasjon kan f.eks. vise hvor mye et dyr er villig til å jobbe for en ressurs.

Kommunikasjonsteori handler om kommunikasjon mellom dyr, dvs. dyras språk. Kommunikasjon kan foregå på mange måter og plan. Det
kan være kommunikasjon mellom individer av samme art, mellom kjente og fremmede individer, eller mellom grupper av dyr. Dyr kommuniserer med kroppsspråk, ansiktsmimikk og blikk, lyd, lukt, berøringer og en rekke «sjette sanser», som elektromagnetisk felt hos hai og bruk av ekkolokalisering hos flaggermus.

Stressbiologi studerer dyrs reaksjoner under stress. Stress kan du lese mer om under kapittel om sansing, emosjoner og etologiske behov.

Kognitiv etologi handler om dyrs læringsevne og evne til å løse vanskelige oppgaver. Hvordan lærer et individ? Både psykologer og etologer kan arbeide med høyere mentale funksjoner hos dyr og mennesker. Prinsippene for hvordan dyr og mennesker lærer er mer eller mindre de samme. Dersom man skal trene dyr bør man ha god kunnskap om læringsteori.

Dyrevelferdsvitenskap er en tverrfaglig vitenskap. Det betyr at flere ulike vitenskaper kan bidra til en god forståelse av et tema. I dyrevelferdsvitenskap er etologi det sentrale faget for å kunne forstå dyrs psykiske helse, mens veterinærmedisin kreves for å sikre god fysisk helse og friske dyr. Etologisk kunnskap er derfor vesentlig for å kunne sikre god dyrevelferd. Alle som har ansvar for dyr plikter å oppfylle kompetansekrav til den eller de arter det gjelder, og dette omfatter kunnskap om både atferdsbehov og miljøbehov (Dyrevelferdsloven § 6).

Hvorfor studere etologi?

Hva kan etologi brukes til?

Kunnskap om dyrs atferd og årsakene til atferden er viktig for mange områder og sammenhenger. Dyr eksisterer over alt og i et rikt artsmangfold. For at mennesker og dyr skal kunne fungere sammen og nyte godt av hverandre, er det viktig å ha kunnskap om dyrenes ulike atferder og behov.

Hvor er det behov for etologisk kunnskap?

Husdyrproduksjonen er viktig for menneskers matinntak. Dyr er rike på protein, som er byggesteiner kroppen trenger for vedlikehold og vekst. For at dyrene skal trives og vokse er det viktig at de lever i et trygt miljø som oppfyller deres atferdsbehov, og at de får tilstrekkelig med tilsyn og stell. I husdyrproduksjonen bidrar etologisk kunnskap til økt bevissthet på forebygging og eventuell behandling av atferdsproblemer eller atferdsforstyrrelser. Atferd er også viktig når man skal avgjøre hvilke dyr man avler videre på, slik at man unngår atferdsproblemer og unødig høy aggresjon eller frykt. Disse områdene er også viktige for sports- og familiedyr som hund, katt, hest, gnagere, fugl, osv.

Innen naturforvaltning er kunnskap om ville dyrs atferd, leveområder og økologi viktig for hvordan vi forvalter bestander av dyr, sikrer dyra en god habitat (leveområde) der dyrene ikke lever altfor tett.

I zoologiske butikker, som selger gnagere, fugler, akvariefisk m.m., så er det svært viktig å sørge for tilfredsstillende miljø for alle arter som holdes. Det må også være tilstrekkelig avstand mellom predator og byttedyr. Etologisk kunnskap hos ansatte bidrar til overføring av kompetanse fra selger til kjøper, slik at den nye eieren blir godt rustet til å ta hånd om sitt nye dyr når det kommer til sitt nye hjem.

Zoologiske hager og dyreparker har ofte begrenset areal til de ulike artene de har. Dette skyldes gjerne at man må finne en balanse mellom utøvelse av naturlig atferd hos dyrene, og mulighet for de besøkende å se dyrene. I tillegg er det viktig at et område ikke blir så stort at det blir uoversiktlig, spesielt med hensyn på å oppdage skader, sykdom eller sosiale utfordringer i en flokk. Slike parker har stort behov for etologisk kunnskap om alle artene de holder, slik at de kan oppfylle naturlige atferdsbehov, motvirke kjedsomhet hos dyrene og tilby et miljø som er tilpasset dyreartens spesielle krav.

Dyr kan også brukes i ulike former for arbeid og tjenester. Spesielt hund står i en særstilling når det gjelder arbeid i menneskers tjeneste, som førerhund, politihund, narkotikahund, lavinehund, etc. Andre arter kan også brukes som arbeidsdyr, blant annet hest. 

I dyreassisterte intervensjoner kan dyret brukes som verktøy for å skape et bedre miljø for pasienter, beboere og andre brukergrupper. I dyreassistert terapi og pedagogikk kan dyret være et ledd i behandlingen av mennesker. Ved slike tiltak er det viktig med etologisk kunnskap om arten som brukes. På den måten sikrer man at både mennesker og dyrs behov og velferd ivaretas. Atferdskunnskap kan bidra til å gjøre terapien mer effektiv fordi man har større forståelse for hva som foregår i enhver situasjon.

Etologi er også viktig innen forskning og bruk av forsøksdyr. På denne måten kan man på best mulig måte ta vare på de artene og dyrene man utfører forsøk med. Alle som skal utføre forsøk med dyr må ha tillatelse fra Mattilsynet.

Sirkus som reiser rundt i Norge og har forestillinger i Norge må følge dyrevelferdslovens krav til miljø, transport, og de må utvise tilfredsstillende treningsmetoder. Dette krever kompetanse innen atferd hos de artene de har.

I tillegg fins det behov for etologisk kompetanse i skadedyrbekjempelse, hvor man bidrar til biologisk kontroll av skadedyr gjennom å utnytte kunnskap om atferder og deres mekanismer. Ett eksempel er marihøner, som kan bekjempe bladlus i drivhus.

Til slutt er det også aktuelt med kunnskap om etologi i rettssaker og andre juridiske sammenhenger. Her kan det være behov for fagvitner som på riktig måte kan bedømme kvalitet i dyrehold, atferd hos farlige dyr og lignende.

Etologisk kunnskap bidrar til økt kompetanse om generell og artsspesifikk kunnskap om dyrs atferder og behov. Etologi er en viktig driver for kunnskapsbasert dyrevelferd i ethvert dyrehold.

Hvordan studere etologi?

Når man skal studere dyrs atferd er det viktig å vite på forhånd hva man ønsker å registrere og hvorfor. Det kan høres enkelt ut, men atferder kan være vanskelige både å definere og avgrense.

Etogram

Typisk for observasjoner er å utarbeide et etogram. Dette er en oversikt eller en tabell over atferdskategoriene, alle typer atferd, man skal registrere. I tillegg må man planlegge hvordan registreringen skal foregå. Disse metodene kan gå ut på hvor ofte dyret utfører en atferd (frekvens), hvor mye av observasjonstiden dyret bruker på den enkelte atferd (prosent) eller hvilke responser dyr gir på bestemte stimuli.

Atferder og atferdssystem

Ofte er det den individuelle variasjonen i atferden som er interessant, fordi den kan belyse ulike fremgangsmåter for atferden. Under kan du lese en grov inndeling av atferd eller atferdssystemer med eksempler. Disse kan igjen deles videre inn i mange underkategorier og delkategorier som kalles atferdselementer.

  • Ungdyratferd: diing, sosial lek, lek med gjenstander
  • Kommunikasjon: visuelle signaler, lydsignaler, duftsignaler
  • Sosial atferd: sosial strategi, aggresjoner, hilseatferd, hjelpeatferd
  • Reproduksjonsatferd: redebygging, kurtise, parring, ta hånd om avkom
  • Territorialatferd: reviraggresjon, fuglesang, revirmarkering
  • Predator- og antipredatoratferd: jaktstrategier, sitte på lur, lav kryping, vise forsvarsvåpen, fluktatferd
  • Eteatferd: strategier angående valg av føde, forflytning mellom eteplasser, eteteknikk, drikking
  • Habitatvalg: utforskningsatferd, valg av hvileplass, valg av reir
  • Læring: klassisk eller operant betinging, habituering, sensitivering

Sanser, emosjoner og behov

Dyr er følende vesener. Dette innebærer evnen til å føle og sanse, og at dyret er klar over sin egen eksistens, eller er seg selv bevisst. Sansebevisste vesener er i stand til å bedømme handlinger hos andre i forhold til seg selv og en tredjepart, de husker egne handlinger og konsekvensene av dem, vurderer risiko ved ulike handlinger, har følelser og, til en viss grad, bevissthet (Broom, 2006).

Emosjoner

Dyr har følelser (emosjoner), som smerte, frykt, angst, frustrasjon, sorg, tilfredsstillelse, forventninger og glede. Emosjoner er ofte knyttet til en motivasjon, det vil si at dyrets opplevelse av en situasjon kan føre til økt eller redusert motivasjon eller behov for å endre sin nåværende situasjon. Et eksempel på dette kan være sult hos gris. Dersom det er lenge siden grisen sist spiste, vil den være ekstra motivert for å lete etter og finne ny mat. Men dersom den nettopp spiste, vil motivasjonen og innsatsviljen være mye lavere. Dette handler om dyras behov, hvor stort behovet er, og kan illustreres slik som på figuren.

Motivasjon og atferd

All atferd har en konsekvens, et resultat som følge av behovet: enten ønskede, uønskede eller manglende. Når behovet er dekket, får dyret gode og tilfredsstillende følelser. Når behovet ikke er dekket, kan dyret oppleve dårlige følelser, som oftest frustrasjon eller skuffelse. Hvordan dyret opplever et uoppfylt behov er i sin tur avhengig av dyrets tidligere erfaringer og alternative strategier, og om dyret er optimistisk eller pessimistisk av natur.

Denne modellen kan også utvides til å se sammenhengene mellom behov, motivasjon, atferden dyret velger, mulige konsekvenser av atferden – og til sist hvordan konsekvensen påvirker dyrets emosjoner eller følelser. Et opplevd behov vil gi motivasjon til å gjennomføre en atferd som gir et resultat. Dersom atferden fører til ønsket resultat, vil dyret føle mestring og belønning, og atferden avsluttes. Dersom behovet fortsatt er til stede fortsetter atferden.

Dersom atferden derimot fører til uønskede eller manglende konsekvenser, kan dyret oppleve stress, frustrasjon eller angst. Etter gjentatte resultatløse forsøk, kan dette føre til at dyret lærer seg at det ikke nytter å prøve mer. Om dyret kun opplever negative konsekvenser, f.eks. at eieren stadig vekk straffer dyret, kan dyret etter hvert lære at alt det gjør er galt. Da kan dyret utvikle en tilstand kalt lært hjelpeløshet, som fører til at dyret blir passivisert. Dette kan resultere i at dyret også lar være å forsøke i framtidige situasjoner. Dette kan skje om man dresserer en hund på helt gal måte.

Eksempler

Et eksempel på en ønsket konsekvens av en atferd kan være en hund som piper foran døren, og eieren slipper så hunden ut for å tisse. Hundens behov er da oppfylt og pipingen avsluttes.

En ulveflokks jakt på elg kan gi ulike konsekvenser. Når ulvene er sultne, vil de ha behov for å skaffe seg mat, og de må derfor jakte. Men selve jakten er risikabel og må beregnes nøye. Et spark fra en elg kan føre til stor skade. Dersom ulvene klarer å felle elgen, er konsekvensen ønsket og behovet oppfylt, men dersom elgen slipper unna vil konsekvensen være manglende og ulvene må prøve på nytt. Dersom elgen derimot går til angrep og skader ulven, vil konsekvensen være uønsket og kan føre til skade/død og manglende evne til å jakte videre.

Forskning på aper kan demonstrere atferd i forhold til uønskede og manglende konsekvenser (se engelsk video under). To dyr i hvert sitt bur ble gitt agurkbiter når de gjennomførte en oppgave. Etter hvert fikk den ene druer i stedet (en mer foretrukket godbit), mens den andre fortsatt fikk agurk. Dette førte til frustrasjon hos apen som fikk agurk når den så at den andre fikk druer. Dette resulterte i at den avslo tilbudet om agurk, kastet den vekk og slo i buret. På denne måten kan man forstå mange behov og reaksjonsmønstre hos dyr, og hva de er motiverte for å jobbe for. I dette tilfellet fikk atferden en uønsket konsekvens for dyret.

Atferdsbehov og mestring

Dyrenes naturlige liv og atferd innebærer behov for å oppføre seg og reagere slik det er biologisk født til. Dyr vil unngå negative emosjoner og stress, samtidig som de etterstreber positive emosjoner som belønning, tilfredsstillelse og positiv forventning. Dyr er tilpasningsdyktige og lærevillige, og utfordringer er viktige for et dyrs utvikling. Utfordringer setter fysiologi og atferd på prøve og har positiv effekt dersom dyret lærer seg å mestre utfordringene. Slik mestring innebærer kontroll over kroppslig og mental stabilitet (akkurat som mennesker når de tilegner seg ny kunnskap og ferdigheter). Mestring foregår gjennom ulike system og kan involvere emosjoner som smerte, frykt, glede og nytelse. Lidelse er langvarige negative emosjoner. 

Frustrasjon kan også oppstå hos dyr, særlig når et individ har høy motivasjon for å utføre en atferd, men blir forhindret i å gjennomføre atferden. Dyret kan også bli frustrert når det ikke får den belønningen det forventet seg. Hvis slike frustrasjoner blir langvarige, kan det føre til at unormale atferder oppstår. 

Dyr kan oppleve velferdsmessige konsekvenser av positive, nøytrale og negative emosjoner. En langvarig emosjonell tilstand kan for eksempel påvirke individets immunstatus (mottakelighet for sykdom). Griser som ble satt til å utføre en problemløsingsoppgave som resulterte i en vellykket mestringsfølelse viste seg å bli raskere friske etter en operasjon. Et annet eksempel kan ses i videoen under. Sosiale forhold kan ha stor betydning for et individs velferd. I dette tilfellet førte adskillelse av en geit og et esel til ensomhet, depresjon og manglende matlyst. Normal spiseatferd ble gjenopptatt like etter de to dyrene var gjenforent.

Etologiens Historie

Etologiens opprinnelse

De første forskerne som var interessert i dyrenes atferd startet sin forskning for mange år siden. Allerede rundt år 300 f.Kr. skrev Aristoteles (gresk filosof) om observasjoner av dyrs atferd i boka «Historia Animalum».

Charles Darwin (engelsk biolog) er mest kjent for oppdagelsen av utviklingslæren (evolusjonslæren) og ga ut boka «The Expression of the emotion in man and animals» i 1872. Her beskrev han studier av følelser (emosjoner) hos dyr og mennesker og fant klare likhetstrekk mellom dyr og mennesker.

Tidlig på 1900-tallet forklarte Oskar Heinroth (tysk biolog) at hver dyreart har sin karakteristiske atferd. Jakob von Uexküll (baltisk-tysk biolog) la vekt på at hvordan et dyr oppfatter omverdenen via sansene, er viktig for å kunne velge den rette atferden. F.eks. kan en hund, som har en svært god luktesans, følge et spor som et menneske ikke engang vet at finnes.

Den som regnes som etologiens far, og som ga navnet til denne vitenskapen, er Konrad Lorenz (1903-1989). Lorenz var østerriksk zoolog, ornitolog og etolog. Han er særlig kjent for å ha vist at dyr kan preges på sine foreldre like etter fødselen, slik at de lett følger dem. Sammen med Niko Tinbergen (1907-1988), en nederlandsk biolog og ornitolog, utviklet han etologi som en moderne vitenskap med forankring i biologien og evolusjonslæren. For dette fikk de to Nobelprisen i medisin og fysiologi i 1973.

Etologien i Norge

Den første norske atferdsforskeren, Thorleif Schjelderup-Ebbe (zoolog og psykolog), utviklet i 1922 «hakkeloven» ved å studere flokker av høns. Dette er læren om hvordan en sosial dyregruppe ledes av enkelte individer, og hvor noen står lenger ned og andre helt nederst på rangstigen. Dette kalles et hierarki og er en type struktur for en del sosiale dyrearter som lever i grupper.

Etter Schjeldrup-Ebbe tok det lang tid før etologien for alvor ble etablert i Norge. I 1976 ble Yngve Espmark (svensk zoolog) ansatt ved Zoologisk Institutt hos Universitetet i Trondheim (nå NTNU), som den første etologiprofessoren i Norge.

Espmark forsket på hierarkier hos hjort og på sangdialekter hos flere fuglearter.  Rødvingetrost er en slik art som kan ha særpregede dialekter i sangen knyttet til stedet de hekker (har reir). Espmark startet den første utdanningen av etologer i Norge, og mange av dagens etologer har sin utdanning herfra. I 2014 ble han æresmedlem av Foreningen Norske Etologer.

Etologien sprer seg

I dag er det mange etologer i Norge med utdanning og spesialiseringer fra ulike atferdsområder, studiesteder og forskningsinstitutter.

Enkelte etologer i Trondheim, som Eivin Røskaft, Trond Amundsen og Gunilla Rosenqvist, studerer kommunikasjon hos dyr og andre temaer innen atferdsøkologi.

Med utgangspunkt i Trondheim har etologer og etologi spredt seg til andre universiteter i Norge. Ved Universitetet i Oslo arbeider professor Helene Lampe med studier av fuglesang og kommunikasjon hos dyr. Ved Norges miljø- og biovitenskapelige universitet (NMBU) dreier forskningen seg om ulike sider ved atferd og dyrevelferd hos de fleste arter av husdyr og selskapsdyr. Fra Trondheim til NMBU kom både Bjarne O. Braastad (1983) og Morten Bakken (1987).

Inger Lise Andersen, Knut Bøe og Ruth Newberry er tre andre professorer i etologi og husdyrmiljø ved NMBU. Newberry er kanadier og har vært president i den internasjonale organisasjonen for husdyretologer (ISAE).

Fra 1990-årene er det utdannet et stort antall etologer med mastergrad ved Institutt for husdyr- og akvakulturvitenskap i Ås. Det er også flere som har tatt doktorgrad i etologi ved NMBU de siste årene, og som dermed har den høyeste utdannelsen innen dyreatferd og dyrevelferd som finnes i Norge.

Dersom du vil lese mer om etologer i Norge eller komme i kontakt med noen innenfor ditt interessefelt kan du lese mer under Norske Etologer.