Mange dyr er kjent for å ha en god orienteringsevne, eller navigeringsevne. Vi kaller dette gjerne stedsansen. Trekkfugler finner avstanden over hele kontinenter. Maur finner veien hjem til tua over mange meter. Kanskje har du hørt om katter som finner veien tilbake til stedet de bodde på tidligere.

Det å finne veien hjem kalles heiming, etter verbet å heime, som betyr å dra hjem. På engelsk kalles dette homing. Alle dyr har slike egenskaper, også mennesket.

Orienteringsevne brukes om en egenskap der dyret finner tilbake over kjente områder. Navigeringsevne betyr at dyret vet hvor det er i forhold til hjemstedet og kan finne veien ved å ta en snarvei over ukjente områder.

I mer enn 100 år har forskere lurt på hvordan dyr greier dette. Det finnes mange teorier og stadig mer forskning som viser hvordan dyr navigerer. Trekkfugler som stær kan navigere etter stjernekart når de flyr om natten. Brevduer, delfiner og flere andre dyrearter kan bruke en magnetisk sans, slik at hjernen nærmest kan fungere som et kompass. Er avstanden kort, kan dyr oppfatte lyder eller lukter hjemmefra, og finne retningen på denne måten.

Synssansen er viktig for at dyr skal legge merke til hvor det befinner seg, men hjernen må ha en mekanisme som setter synsinntrykkene i system.