Stress er en miljøeffekt på et individ som overbelaster dets fysiologiske og psykologiske mekanismer, og truer med å redusere dyrets overlevelse eller evne til å reprodusere (Fraser & Broom, 1990). Akutt stress kan oppstå når dyret opplever en sterk trussel. Stresset blir sterkere om dyret ikke greier å forutsi hva som vil skje, eller ikke greier å kontrollere situasjonen ved å finne gode mottiltak. Kronisk stress oppstår når en slik situasjon har vart i lang tid. Da er det fare for at dyret kan bli utmattet, få svekket immunforsvar og lettere utvikle sjukdommer. Innen dyrevelferdsarbeid kan man måle stress ved forhøyet hjerterytme (puls), raskere pust og stresshormoner som kortisol i blodet. Det er viktig å vite at ikke alt stress er negativt, og et kortvarig og høyt stressnivå kan for eksempel øke konsentrasjonen og skjerpe læringsevnen (f.eks. idrettsprestasjoner, eksamen og å snakke foran store forsamlinger for oss mennesker). Langvarig eller kronisk stress kan derimot føre til at dyret får redusert evne til å takle nye situasjoner og utfordringer, reagerer med aggresjon, eller at dyret slutter å reagere på omgivelsene.